Første møte med en indisk skole:)

Ja da sitter jeg her på rommet og skriver enda et lite blogginnlegg. Sitter og skriver i Word, fordi vi må betale 30 rupis per time vi skal være på nettet, del det på sju så får du prisen i norske kroner;) Så i kveld logger jeg meg på og legger ut dette:) Først skal vi en tur ned på markedet i Panchgani.

I dag har vi vært i en by som heter Mahablashwar. Det ble nesten krise før vi dro, for vi hadde kledd oss for utfordrene! Linn med skjørt som gikk nedenfor knærne, jeg med tights ned på leggen og en v-utringa topp, Elisabeth viste rumpa i tightsen og Yvonne viste anklene. Så da bar det inn på hotellet og skifte til tekkelig antrekk, da vi skulle besøke et sted med mange muslimer. Så på med bukser ned til anklene og topper som skulte skuldre! Er ikke helt enkelt dette med klær her nede. Vi vil jo gjerne vise respekt, men det er ikke alltid man tenker over at noe kan bli sett på som veldig utfordrene. I Norge går man jo sånn til vanlig! Men når vi får punjabiene våre blir det ikke så vanskelig lengre!

I taxien på vei til Mahablashwar.

Men vi kom oss i alle fall vel av gårde i taxi for å besøke en liten skole. Skolen lå på toppen av et slags kjøpesenter, og det var små, trange klasserom. Det var en slags ”åpen løsning”. Bare vegger som skilte rommene, og kun døråpninger. Men du så skjønne barn! Vi fikk besøke alle klassene tror jeg, fra de minste på bare tre år til de eldre på 16-17. Jeg satt og snakket en del med ei av de eldre jentene der. Hun ønsket å vise meg så veldig mye og tok opp kladdebok på kladdebok med hindi og marathi og litt av hvert. Hun lærte meg til og med å si ”Jeg heter Mari” på både hindi og marathi! De snakket kjempebra engelsk, det var ikke noe problem å forstå. Rektoren på skolen var tydeligvis kjempestolt over skolen sin, og ville gjerne vise oss rundt. Barna var bare helt nydelige!

Her sitter jeg sammen med jenta som lærte meg litt hindi og marathi.

Det var på en måte ganske vanskelig å se hvilke forhold de hadde på skolen, i en av de yngste klassene gikk det 48 barn. Det var også ganske mye lyd der inne, du kan jo tenke deg når ingen av klasserommene var skikkelig atskilt. Det var en helt spesiell opplevelse, og jeg hadde nesten ikke lyst til å dra fra dem igjen. En klasse satt bare på plaststoler, mens resten hadde pulter hvor de satt to og to eller tre og tre. Undervisningen foregikk på engelsk, men de hadde også som sagt timer med hindi og marathi. Ellers hadde de også naturfag, matte og engelsk. De yngste barna lærte mye sanger. De sang alfabetet, skulle telle til 20 osv. Så på en måte litt som her, men på en annen måte helt forskjellig. I morgen skal vi besøke en av de skolene jeg skal ha praksis i, Dnyandeep, så det blir spennende å se hvordan de har det!

Noen av de indiske barna på skolen:)

Ellers gikk vi litt rundt på markedet i Mahablashwar også. Her var det helt utrolig med skobutikker! Fra gulv til tak, noen steder sko med mugg på! Sjal i alle mulige farger og mønstre får man kjøpt, og armbånd som glitrer i tusen farger. Gjett om kofferten hjem kommer til å bli full! Jeg fikk til og med lurt til meg å sitte på hest i dag;) Det er bare så mye som skjer hele tiden, så mange nye inntrykk. Føles som om vi har vært her en uke allerede! Jeg kommer sikkert til å skrive masse her, så følg med! Nå skal vi ordne oss for å gå ned på markedet i Panchgani, spørs om det blir enda mer shopping da;)

Hesten og meg!:)