En helt vanlig dag på DEMS!

Så har vi hatt nok en helt vanlig dag i praksis her nede. Taxien kom 8.15 indian time (altså ikke på tida) og vi var faktisk bare fem passasjerer i dag, så vi fikk godt med plass! Men så begynte det å regne! Ganske mye også faktisk! Så kjører vi forbi tre hvite jenter som står trøkt sammen under en liten paraply. Taxisjåføren vår, som for øvrig er yndlingen vår, stopper selvfølgelig og de får hoppe inn. Pyttsann, seks stykker i baksetet, og tre foran med taxisjåføren! De ble sluppet av ved New Era og ferden vår fortsatte mot Dnyandeep. I dag var første eksamensdag for de små søte, så endelig tenkte vi! En hel dag med observasjon! Så vi går fornøyde opp til klasserommet etter Assembley og setter oss på observasjonsplassene våre. Så kommer læreren vår inn og spør om vi kunne hjelpe henne litt, for du skjønner det at den andre klassen hadde ikke noen lærer i dag, og det var jo litt dumt siden det var eksamen og alt! Kunne ikke to av oss gå inn og ha eksamen med den klassen? Engelsk muntlig, en og en. De skal kunne ditt og datt og har de alt rett får de maks poengsum. Å, syns vi det var litt vanskelig? Ja men da kunne vi godt ta det med den klassen som vi kjente best, så tok hun den andre? Ehh, nei? Det hadde jo vært klin umulig for oss å foreta eksaminering av en gjeng med 4-5 åringer vi ikke kjenner noe særlig! Så takk og pris så fikk vi ”kun” den oppgaven å underholde først hennes klasse mens hun tok eksamen med den andre klassen, så byttet vi, og vi måtte underholde den andre klassen, mens hennes klasse var oppe i engelsk muntlig. Så nok en dag fra 9.00-12.30 med fullt kjør. Seriøst, jeg har gjort mer her på fire dager enn jeg har gjort i de tre andre praksisperiodene til sammen! En og en halv formiddag med observasjon, og en halvtime en ettermiddag, resten har vi hatt klasser alene.. Gjett om vi får trent oss på å være strikse og strenge, og ikke minst ta ting på sparket. Det er jo greit liksom, har det jo gøy med barna (så lenge de ikke er helt bajaser..), men kjenner at det er litt slitsomt.. Og hva må det ikke være for de små barna som sitter i klasserommet på små plaststoler i hele 3 ½ time? Ja, ting er annerledes her enn hjemme, det er helt klart. Heldigvis for oss så måtte vi dra halv to for å besøke et college i Wai med førskolelærerutdanning. Så der fikk vi jo noen nye venner og fikk gitt bort både adresser og e-mail adresser! Jentene kunne ikke særlig engelsk, så vi sleit litt med å kommunisere, men de er jo veldig hyggelige mennesker, og ville helst ikke gi slipp på oss;)

I kveld skulle vi egentlig dra ned til byen og danse, men tror folk er ganske slitne her i kveld, så det får bli i morgen i stedet! Da har vi FRII! Og det trengs absolutt;)

Vår faste taxi!

På biblioteket på Wai-college

Meg og Linn sammen med noen studenter!

Militærlinje!